Siden verdensveven virkelig ble tatt i bruk for snart 20 år siden har det vært en kultur for at ”nettet” er åpent og usensurert. Alle forsøk på å sensurere stoff som legges ut er blitt møtt med kraftig motstand og så langt er det fortsatt usensurert i alle demokratiske land.

 

Det hele er bygd opp på ideen om åpen kommunikasjon, frihet til å dele og individuell myndighet. Web 2.0 er et resultat av dette og viderefører disse tankene som er blitt et konkret resultat av positiv idealisme. Web 2.0 tar i bruk programvare og ny teknologi slik at alle som vil kan etablere eller inkludere seg selv i sosiale grupper og kommunisere med folk de både kjenner og ikke kjenner.

Vi kan ytre våre meninger til en hel verden bare ved noen tastetrykk og vi kan, hvis vi vil, være passive tilskuere i en et sosialt samfunn og fortsatt føle oss inkludert.

 

Web 2.0 er nettbaserte sosiale fellesskap som etableres og fungerer ved bruk av ”sosial” programvare. Eksempler på dette er Blogger, Wikis og nettseteder som MySpace, Facebook, LinkedIN. Andre kjente nettsteder som YouTube er også eksempler som har en sosial funksjon/profil.

 

På den private arena er det nok av forsiktighetsregler en bør følge, spesielt for tenåringer som bruker sosial programvare og kanskje ikke kjenner til alle farene som lurer ved bruk av slik programvare.

Den siste n-generasjonen er født inn i denne teknologiske verdenen og tar mye av dette for gitt, men det har påvirket vår måte å kommunisere på og vi er i ferd med å endre sosial adferd som følge av den teknologiske utviklingen.

Å ha et bevist forhold til  hvilken påvirkning Web 2.0 har hatt på en hel generasjons måte å kommunisere på er kanskje noe av det viktigste å være klar over når en nå ser at Web 2.0 er i ferd med å utvikle seg  i retning til næringslivet. Her under navnet Enterprise 2.0.

 

På Wikipedia kan en finne denne beskrivelsen av hva Enterprise 2.0  er.

 

Andrew McAfee som blir betraktet som grunnleggeren av begrepet Enterprise 2.0 definererte det slik for første gang i mars 2006.:

 

 

McAfee oppsummer i sin definisjon av Enterprise 2.0 egentlig det som Web 2.0 er i dag men setter det inn i en ny konteks. Her er det forholdet mellom sosial programvare og bruken av dette i og mellom organisasjoner som er essensen.

Enterprise 2.0 omhandler altså det samme som Web 2.0 men har en utvidet eller skal vi si et nyere og mer oppdatert innhold og funksjon. Ovenfor nevner jeg at vi er i ferd med å endre sosial adferd som følge av en ny måte å kommunisere på. Men vi snakker ikke bare om sosial adferd som et overodnet begrep men også forbrukeradferd, endring av arbeidsprosesser og etablering av nye typer sosiale nettverk.

 

 

Daniel J Solove tar opp utfordringer og problemer i forbindelse med det han kaller informasjons revolusjonen i boka ”The digital person:Technology And Privacy In The Information Age” Han belyser flere viktige aspekt som påvirker vår hverdag og adferd i forhold til den digitale utviklingen. Det han kaller for informasjons dossier eller samlinger med detaljert informasjon om enkeltmennesker er i ferd med å bli et problem for hver og enkelt av oss. Fokus er også på en del juridiske forhold omkring dette og det er jo interesant når vi tar denne teknologien inn i bedrifter.

 

Det er altså  flere perspektiver som må diskuteres og tas hensyn til når Enterprise 2.0 er på vei inn i organisasjoner.

 

 

Andrew Mcfee`s definisjon som omhandler bruken av sosial programvare i bedrifter og Daniel J Solove`s beskrivelser av hvordan vi som mennesker endrer adferd som følge av ny teknologi er viktige.

Mcfee ser mange fordeler mens Solove ser en del ulemper og trekker sågar inn paraleller til George Orwell`s bok: 1984 og det er jo en litt skummel utvikling.

 

Er vi bedrifter og organisasjoner klare for Enterprise 2.0?

Det er vel nærmest umulig å gi et konkret svar på det. Det er mange hensyn å ta for at det skal bli vellykket. Blant annet må en ta hensyn til bedrifters organisasjonskultur, nettopp fordi vi snakker om to ulike perspektiv. De teknologiske og menneskelige.

 

Henning Bang tar et lite historisk tilbakeblikk på begrepet organisasjonskultur og ulike definisjoner av det. ”Henning Bang, Organisasjonskultur 1999”  

Han beskriver en endring og utvikling av begrepet og er kommet frem til en definisjon som er interesant i denne sammenhengen.

 

Vi ser at det er flere viktige ”ikke teknologiske” begreper som berøres her.

Han snakker om normer og verdier som noe av det viktigste.

 

Hva betyr så dette i forhold til Enterprise 2.0? Arne Krokan tar i sin introduksjon av faget Teknologi, verdiskapning og sammfunnsendring opp et punkt som omhandler det faktum at mennesker endres,  og at teknologien medfører en endring i forbrukeradferd, endring av arbeidsprosesser, økt risiko og vi skaper nye typer nettverk. Dette gjelder i høy grad også organisasjoner og bruken av Enterprise 2.0.

 

I forholdet til Henning Bang`s definisjon er det nærmest påkrevd å se på normenes betydning i bedrifter.Normene har flere funksjoner i en organisasjon og Kaufmann beskriver seks stykker som er vikige i så måte.

(Kaufmann & Kaufmann Psykologi i Organisasjon og Ledelse, 1998 2.utgave)  

 

1)      Normene reduserer usikkerhet.

2)      Gir anvisning for hva som er riktig og gal adferd.

3)      Bidrar til å gi rammer for sanskjoner.

4)      Gir identitetsfølelse.

5)      Gir stabilitet i gruppen.

 

Vi ser at ved å innføre Enterprise 2.0 så utfordres normenes funksjon og en bedrift vil uten tvil bli satt på oranisasjonskulturelle prøver som så langt har vært forholdsvis ukjent.

Kanskje må bedrifter på en bedre måte etablere og utvikle normene til å bli funksjonsdyktige i henhold til disse punktene og i samsvar med organisasjonenes verdier og mål – før en innfører ny teknologi som Enterprise 2.0.

På den annen side er det vel ikke tvil om at all ny teknologi som er innført de siste årene har vært med på å forberede bedrifter på å endre seg raskere i forhold til teknologisk utvikling.

 

 

 

Mange, spesielt større bedrifter har skjønt verdien av å prøve å gjøre kommunikasjonen noe mer uformell. Tradisjonelt sett har bedrifter hatt en formell og strukturert måte å organisere kommunikasjon/informasjon på.

Enterprise 2.0 prøver å stimulere/oppmuntre til i stedet for å pålegge/bestemme en fast struktur i hvordan det kan være, og det er jo mer i samsvar med hvordan vi har lært oss å bruke sosial programvare via Web 2.0.

 

Og det er nettopp her farene lurer. Vi tar ikke bare med oss ny programvare, vi tar også med oss en ny innlært, og forventet akseptert måte å kommunisere på.

En kommunikasjonsadferd som kanskje ikke alltid passer like godt inn i alle deler av forretningslivet eller komunal/statlig virksomhet. Nytteverdien og engasjementet er utvilsomt stort på den private arena men kan det samme sies om næringslivet?

Vil en effektiv bruk av Enterprise 2.0 forutsette at vi endrer forretnigsprosesser og strategier og vil sosial programvare påvirke eller viske ut forskjellene mellom det profesjonelle og private? I så fall må vi forvente at vi må utvikle forretningsrelasjoner på en annen måte en det vi er vant med. Vi snakker egentlig om to typer virkeligheter, den virtuell og den aktuelle. Enterprise 2.0 vil være en viktig brikke i dette puslespillet, forutsatt at det blir akseptert og brukt i bedriften.

Det er altså et sterkt forhold mellom mellom individuell teknologi og organisasjonsteknologi som igjen gir utslag på forretningen. Her er selvfølgelig vår arbeidsmåte og organisasjonsform avgjørende. Arne Krokan sier litt om dette i sin presentasjon om informasjonteknologi og virtuelle organisasjoner..

 

Andal-Ancion, Cartwright og Yip beskriver i ”The Digital Transformation of Traditional Businesses, MIT Sloan Management Review, 2003” en del forhold I forbindelse med innføring av ny teknologi I bedrifter. Hvorvidt Enterprise 2.0 vil ha en direkte innflytelse på verdiskapningen kan diskuteres men det som er sikkert er at det vil påvirke måten vi kommuniserer på og det er jo noe av poenget med Enterprise 2.0, samtidig vil det overraske meg stort om en bedrift vil implementerer ny teknologi uten å forvente en positiv avkastning, det kan være sparing av tid, forbedre kunderelasjoner eller forbedre intern kommunikasjon.

 

Vi kan vel derfor forutsette at Enterprise 2.0, med det fokuset det vil få, skal være med på å forbedre det økonomiske resultatet! Balansen mellom kostnader og fortjeneste ved å implementer Enterprise 2.0 vil være avgjørende. Slike hensyn tas ikke ved bruk av sosial programvare i det enkelte hjem men i bedrifter vil det være avgjørende.

 

I artikkelen nevnes det 10 drivere som har noe ulik vektet betydning og innflytelse alt etter hvilken måte bedriften er organisert på.

 

Ved nærmere ettersyn kan vi se at Enterprise 2.0 kan passe inn i alle disse driverne. Enterprise 2.0 kan brukes for å forbedre samhandlingen mellom bedriften og kunden, hjelpe til med å få ned søkekostnadene og et sanntids grensesnitt på f.eks internett eller intranett. Fly og kino billetter kan kjøpes online og billettlevering skjer automatisk til en mail adresse og kvitteringer sendes på SMS. Informasjonsintensiteten er høy og Enterprise 2.0 er med på å forsterke disse tingene. Ikke minst vil det være muligheter for å stimulere nettverkseffektene. Driverne kan altså brukes til å forsterke utbyttet av Enterprise 2.0. Kan konklusjonen da være at Enterprise 2.0 er i bruk i stor skala allerede?

 

Svaret er ja under forutsetning av at en ser på enkeltjenester og ikke Enterprise 2.0 som en pakke som skal implementeres. Så kanskje det ikke er så viktig med å forstå alle organisasjonskrefter og menneskelige forhold som beveger seg i en bedrift allikevel, vi har jo allerede fått Enterprise 2.0?

 

 

Vi har sett litt på hvordan ”pakken” Enterprise 2.0 er, eller kan være i en organisasjon som statens veivesen. Forskjellen og utfordringen i forhold til drøftingene over er at Staten som organisasjon er mer konservativ og i større grad hiarkiske og byråkratisk enn mange private bedrifter. Gjennom denne analysen vil vi se om vi har Enterprise.20, som vi ovenfor påstår at vi allerede har fått, eller om vi bare har enkeltinnslag av ny teknologi. Kanskje er det to sider av samme sak. En statlig bedrift er mer opptatt av å holde budsjettet og ikke å tjene mest mulig penger, og det er en vesentlig forskjell i forhold til det private.

 

 

 

Vi har valgt å se på Statens vegvesen som arbeidsplass. Det er en stor etat med et meget vidt spekter av arbeidsoppgaver og arbeidsformer.

For å avgrense betraktningene tar vi utgangspunkt i et utbyggingsprosjekt i Statens vegvesen, Almars arbeidsplass. Det er en relativt liten organisasjon på 10 personer. Arbeidet er å planlegge, prosjektere og få bygget en hovedveg i Trondheim sentrum. Det er en meget utfordrende oppgave, det arbeides tverrfaglig og på tvers av etater og andre bedrifter. Flere store entreprisekontrakter og prosjekteringsoppgaver går parallelt, omsetningen er ca 300 mill pr år over en 5-års periode. En stor utfordring er å sørge for at alle har nødvendig informasjon og at oppdateringer når fram til alle.

Vanlige arbeidsverktøy benyttes for informasjon; møter, videomøter, møtereferat, telefon, e-post og web-hotell.

 

Hva er problemene med en arbeidssituasjon som beskrevet ovenfor?

Overdreven bruk av e-post!

E-posten var det store verktøyet for kommunikasjon fra det dukket opp på 1980- tallet og fram til nå hvor bruken av dette har gjort at vi drukner i meldinger. Innimellom alt som er kommet for at det er kjekt at vi er orientert er det også viktige meldinger som enten krever respons eller at bordet fanger om det ikke kommer melding fra oss.

Det er blitt så galt at en kvier seg fr å slå på pcen etter noen ukers ferie. Innboksen er sprengt og det kan ta flere dager før en er à jour.

Informasjonsflyten er stor og det er vanskelig å holde seg orientert.

 

Web-hotell bruker vi for å lagre tegninger og planer. Dette sikrer på en god måte at alle har tilgang til siste og gjeldende versjon.

Det som er vanskelig er å holde orden på informasjonsflyten i samhandlingsprosessen fram til ferdige tegninger.

 

Her vil andre verktøy under web 2.0 kunne være nyttige.

En wiki for samarbeid og utveksling av informasjon kan sikre at alle får sin innformasjon og har et sted å lete for å holde seg oppdatert på en gitt utviklingsoppgave.

 

I en planprosess legger Statens vegvesen stor vekt på åpenhet og samarbeide med de som blir berørt. Vi legger ut informasjon løpende på internett og oppfordrer de som har spørsmål eller forslag om å ta kontakt. Vel og bra det, - interessenter får sagt sitt.

Resultatet er mer e-post inn i den allerede fulle postkassen noe som i seg selv gjør det vanskelig å holde oversikt.

Publikum vet ikke om hverandre og kan ikke spille på andres ideer eller støtte hverandre

Et nettsted som er åpent og hvor alle forslag blir kjent for alle vil kunne snu opp ned på dette. Resultatet blir en mer åpne prosess som også kan gi fordeler ved at flere kan spinne videre på andres ideer.

 

Dette er to eksepler på hvordan web 2.0 løsninger kan være til nytte.

Hva som kommer vet vi ikke, men det blir endringer. Tenk til bake til OL på Lillehammer. Det er ikke så mange år tilbake, det ble arrangert uten at e-post var brukt som arbeidsverktøy i organisasjonen. Det er bare 15 år siden, hvordan skal vi da kunne vite hva som ligger 15 år fram i tid?

 

I eksemplet ovenfor fra Statens vegvesen kan vi være rimelig sikre på at endringer kommer. Det er drivkrefter som peker mot samme retning, det er en erkjennelse innad i etaten at vi trenger et bedre arbeidsverktøy for samarbeid. Det samarbeides i stadig større nettverk etter hvert som arbeidsoppgavene blir større og mer komplekse. Omgivelsene krever mer innsyn og åpenhet både i planprosesser og annet Statens vegvesen er involvert i som påviker enkeltpersoner. Et eksempe på et selskap som har utviklet programvare for å ta i bruk Enterprise 2.0 er CoreMedia. Vi har i hvert fall teknologiske løsninger, det gjelder bare å ta det i bruk.

 

 

 

En overgang mot web 2.0 krever først og fremst at ledelsen er involvert og forstår nytten og hvor IT-verden er på veg. Det er nå sterke begrensninger på å installere programvare på arbeidspc på grunn av sikkerhet. Tilsvarende er det liten forståelse for at en ønsker å ta i bruk ny programvare. Alt styres av en sentral policy.

Historisk sett, om en kan bruke et slikt uttrykk på dataalderen som er ung, så har Statens vegvesen vært en drivkraft for å utvikle ny programvare til hjelp i planlegging og anleggsstyring. Det er derfor en kultur for å ta i bruk nye verktøy, men hensynet til sikkerhet har satt en stopper for dette. Det er altså ikke en bedriftskultur som er begrensningen, men heller en sentralstyrt IT-strategi som først o fremst tenker sikkerhet og økonomi

 

Etter å ha fått det nødvendige gjennomslag i ledelsen er det viktig at brukere ser nytten av de ny verktøyene. Vi har i den sener tid fått en rekke nye administrative dataverktøy som holder orden på tidsregistrering, reiseregninger osv. I tillegg er det innført nytt prosjektstyringsverktøy. Mye av dette nye ser ikke enkeltmedarbeidere nytte i, det er mer en del av et styringsverktøy for arbeidsgiver og har blitt møtt med skepsis og lite entusiasme. Nye programvare og arbeidsmåter må selges inn slik at brukerne ser egen nytte av å bruke disse.

 

Statens vegvesen har en godt voksen arbeidsstokk. På ingeniørsiden er gjennomsnittsalderen over 50 år. Det betyr at det i løpet av få år vil rekrutteres en mengde ingeniører og sivilingeniører. Disse nye vil trolig være vante til å arbeide med web 2.0 verktøy og se nytten i bruken. Det er trolig at disse vil bidra til å endre eller myke opp IT-strategien i etaten.

 

Mcfee beskriver i en av sine mest kjente artikler fra MIT Sloan Review: Enterprise 2.0: The Dawn of Emergent Collaboration flere forhold (SLATES) som må tilfrestilles for at Enterprise kan sies å være på plass. I tillegg spør han ” Do we finally have the right technologies for knowledge work? Wikis, Blogs, group-messaging software and the like can make a corporate intranet into a constantly changing structure built by distrubuted, autonomous peers- a collaborotive platform that reflects the way work really gets done”

 

Vi spør på slutten av kapittel 4 om vi allerede har fått Entprise 2.0. Ut ifra analysen kan en vel konkludere med at det ikke er tilfellet for Statens Vegvesen. De har flere kanaler for informasjonsflyt men ikke Enterprise 2.0 som et fundament, eller plattform som McFee beskriver det som. I drøftingen over har vi satt spørsmålstegn ved flere forhold hva angår organisasjonskultur, strategier og bedriftenes modenhet for å ta imot ny teknologi som Enterprise 2.0 og kan vel konkludere med at det fortsatt er en jobb å gjøre i forhold til dette.