halogaland

Løsningsforslag

Page history last edited by Olaf Ødegård 1 yr ago

Til Forsiden Oppgavetekst Disposisjon Kladd og div linker Besvarelse

Vi ønsker at denne besvarelsen skal telle 100% av karakteren.

Forklar hvorfor Facebook har fått en så stor vekst på kort tid. I forklaringen skal du bruke fagtermer fra kurset.

Det har i de siste årene vært en kraftig vekst av sosiale nettsamfunn. Det med størst suksess er Facebook. Facebook har hatt en suksess som er tilnærmet unik og veksten er fortsatt svært stor. Hva er det som gjør Facebook så populært og hvilke drivkrefter er det som gjør at Facebook på rekordtid slår alle sine konkurenter bortsett fra MySpace?

Facebook sier dette om seg selv:

"Facebook is a social utility that connects people with friends and others who work, study and live around them. People use Facebook to keep up with friends, upload an unlimited number of photos, share links and videos, and learn more about the people they meet”

Facebook er et sosialt nettsted som gjør at vi kan kommunisere med venner og utveksle informasjon i et sosialt felleskap.

Facebook ble grunnlagt og utviklet av Mark Zuckerberg og et par av hans romkamerater fra Harvard College. Grunnleggelsen var ikke problemfri, det ble rettsaker og en del spørsmål om opphavsrett til kildekoden ble diskutert både i rettsaler og i media. Store selskaper som Yahoo og Viacom har prøvd å kjøpe opp Facebook mens ConnectU tok Facebook til rettsalen for å diskutere opphavsrett. Nå er det en kjent sak at Microsoft har lykkes å kjøpe seg inn i Facebook for en astronomisk sum noe vi ser nærmere på i oppgave 3.

Med andre ord har en vennegjeng på rund 22-23 år stått imot tunge og pengesterke aktører. De har ikke bare vunnet sakene i rettsalen men de har også hatt en formidabel suksess med produktet.

I konkuranse med, ikke bare store aktører som nevnt ovenfor men også i et stort utvalg av lignende sider har altså Facebook vunnet frem.

Litt fakta:

Facebook har i dag mer enn 50 milioner brukere over hele verden og det kommer ca 200 tusen nye bruker hver eneste dag. Facebook vokser raskere enn MySpace som eies av en av verdens rikeste menn, Robert Murdoch. Dette er David mot Goliat og det er David som vinner konkuransen om raskest vekst.

Det kan altså ikke være tilgangen på kapital som gjør at Facebook vinner, det må være andre drivkrefter.

Pr i dag er det bare altså bare en konkurent som gjenstår å beseire før Facebook kan stå øverst på pallen.

Målinger som er gjort av Compete viser at de de nærmer seg målet.

Fig1. Målinger av adferd og bruk av MySpace vs Facebook. Kilde: Compete

Tabellen viser at MySpace taper terreng og at Facebook vinner stadig nye brukere.

Et svært interesant resultat av målingen er at besøkende til Facebook bruker mer tid pr besøk og at de besøker nettsiden oftere enn brukerne til MySpace.

Til tross for et fortsatt stort gap i antall brukere viskes denne forskjellen stadig ut. Facebook har en økning på 10% mens MySpace har en økning på 1% av unike nye brukere.

Selv om det er en liten økning av brukere har MySpace en nedgang på 20% i antall besøk på nettsiden mens Facebook har en økning på 5% av besøk på nettsiden.

Engasjementet til Facebook brukerne er altså større enn sine konkurenter.

Fordi det er nærmest umulig å gjøre noe som helst på Facebook uten å være medlem, viser målinger at av 26 mil nettsidebesøk har 22 mil registrert seg som brukere.

Fig 2: Figuren er en visuell fremstilling av aktivitetene på Facebook i august. Kilde: www.compete.com/

Diagramet er en visuell representasjon av Aktivitetene som Facebooks medlemmer hadde i August.

Størrelsen av hver sirker representerer andelen av totalt antall Facebook besøkende som er involvert i hver aktivitet, og skyggen av fargen representerer intensitet av bruken .

For hver aktivitet er antallet månedlig besøkende, totalt antall visitter og tid som blir brukt i løpet av hver visitt listet.

Den digitale økonomien.

Etter å ha sett litt på utviklingen til Facebook i rene tall i forhold til konkurenten MySpace og forbrukeradferden til egne brukere har vi bedre forutsetning til å forstå hva dette kan bety i fremtiden.

Facebook vinner brukere fra MySpace og har skapt et større engasjement i faktisk bruk. Dette vil gi muligheter for enda sterkere grad av selvforsterkende vekst.

Og det er også denne mekanismen sammen med bruk av moderne teknologi som har gitt Facebook suksess.

Facebook har i likhet med sine konkurenter brukt en commodity vare til formidling av produktet sitt. Bredbånd og internettilknytning er noe svært mange har og det er samme produkt uansett hvilken levereandør du skaffer det fra. Nedslagsfeltet for Facebook blir stort og det er lett å nå frem til brukeren.

En annen fordel er at det er svært lave transaksjonskostnader for Facebook.

I innledningen ble det nevnt at det har vært uenighet om opphavsrett til kildekoden med påfølgende rettsaker, men dette er alikevel lave forhandlings og beslutningskostnader sett i forhold til resultatet i dag.

Som sagt så gjør bruken av internett det lett å nå frem til mange nåværende og potensielle nye brukere og gir lave søkekostnader.

Facebook startet forsiktig internt på Harvard men det spredde seg raskt, en årsak er at alle mellomledd er fjernet mellom brukeren og Facebook. Gjennom disintermediering så står vi til slutt med to aktører i hele kjeden. Facebook og brukeren. Det er en effektiv løsning som sammen med en triviell, uforpliktende og lystbetont aktivitet gir brukeren lyst til å formidle Facebook videre. Selv om teknologien bak Facebook er allment kjent i dag så er de komplekse delene skjult for brukeren, vi ønsker ikke lenger å la oss imponere av avansert teknologi, vi vil bruke den.

Summen av disse tingene gjør at vi får en selvforserkende vekst, en positiv snøball som ruller og blir større etter hvert som nye brukere blir introdusert. Facebook kan altså få svært mange nye brukere på kort tid til en svært lav kostnad. Denne kostnaden beveger seg nærmere og nærmere 0 etter hvert som nye brukere strømmer til. Kosten for hver nye bruker blir altså lavere og lavere.

Denne virkningen i Digital økonomi betegnes som Increasing Returns og oppstår bare ifm digitale varer og tjenester noe som Facebook har utnyttet.

Fig 3 viser sammenhengen ved bruk av commodity varer og digitale produkter. Facebook bruker begge og drar derved nytten av effekten

Fig 3. Increasing returns. Modellen viser kostnadsutviklingen ved bruk av Commodity varer og digitale varer og tjenester. Kilde.Hans Donali Tilset

For å få full effekt og en god selvforsterkende vekst må dette være en del av et stort nettverk. Facebook har gradvis men raskt bygd seg opp og har også utnyttet ”Metclafs Law”.

Fig 4: Metcalf lov. Verdien av et nettverk øker proposjonalt med kvadratet av antall brukere av nettverket.

Facebook har benyttet seg av denne effekten som kombinasjonen av Increasing Returns og Metcalf lov gir. Det gir seg utslag i en selvforsterkende vekst. Se fig 5.

Vi har sett at Facebook har benyttet seg av digitale økonomiske virkemidler og verktøy samt at de utnytter nettverkseffektene og en selvforserkende vekst til det fulle. Så langt har de oppnådd svært raske og gode resultater.

Men vi vet at informasjonsteknologiske markeder preges av høyt tempo, dynamikk og usikkerhet. Det oppstår midlertidige monopoler, og det som er state-of-the-art i dag, kan lett bli en avlegs teknologi i morgen.

Selv om gjennomsnittsbrukeren i dag bruker 3.5 timer hver dag på Facebook kan dette endre seg over natten.

Hva kan Facebook gjøre for å opprettholde veksten, samt å hindre andre aktører i å utvikle store, sosiale nettverkstjenester i Norge.

Gjennom nettverk vil man kunne utløse positive spiraler som gjør de sterke sterkere samtidig som de svake blir svakere som et resultat av positive nettverkseksternaliteter på etterspørselssiden og/eller tilbudssiden. For Facebook vil det være svært viktig å fortsatt bruke funksjoner i den digitale økonomien men samtidig støtte seg på redskaper i nettverksøkonomien. (Varian, 1999, kap.7).

Fordi trender i den digitale verdenen skifter svært fort og den teknologiske utviklingen skjer med en fart som er vanskelig å holde følge med, har Facebook en utfordring med både å bevare sin sterke posisjon og fortsatt vokse videre.

Facebook har lagt ut sin kildekode og fridd til folket og bedt om at de deltar i videreutviklingne, dette vil helt sikkert gi avkastning i form av engasjement og forpliktelse for de som deltar. Vi vil helt sikkert ganske raskt se mange positive resultater som følge av en ”open source” politikk. Det sosiale nettsamfunnet er ikke glad i proprietære og lukkede løsninger og har tatt til seg både Linux og Mozilla (Bla Firefox og Tunderbird) som har lykkes med sin fritt tilgjengelige kode.

I sosiale nettverk er nettverkseksternaliteter på forbrukersiden spesielt elastisk. Dersom man får en ny bruker øker den potensielle verdi for nettverket i mye større utstrekning enn i andre markeder. (Varian, 1999). Facebook må forsterke de allerede eksisterende positive snøballeffektene men samtidig satse på nye områder. Open Source er en av dem, brukervennlighet og tiltalenhet er et annet.

For det handler ikke bare om teknologi, det handler i stor grad om trender og hva som er ”hot”. Facebook må være foran i tiden som kommer også innenfor disse områdene

Shapiro og Varian lister noen punkter som også Facebook bør se nærmere på for fortsatt bevare vekst og posisjon. Nå er det en kjent sak at Facebook har latt seg kjøpe opp med en liten andel av Microsoft og sånn sett inngått en alianse med en partner. Ref pkt 3.

Kontroller innstallerte base. Har man en stor lojal kunde base, kan man bruke denne til å presse frem det man ønsker.
Patenter. Firmaer med patenter (i motsetning til Copyright) stiller mye sterkere.
Evne til innovasjon. Inngå allianser med flere av de ledende innovative firmaene
First-mover advantage. Være først ute og høste erfaring og dra inn informasjon, det vil si å utnytte læringskurven.
Produksjonsmuligheter. Mange kriger strander på priser. Å være en lav-kostnads produsent hjelper.
Styrke i komplementære produkter. Dersom man har komplementære produkter vil man kunne komme styrket ut uansett utfall.
Rykte og brand-name. Et rykte og godt gjenkjennelse i markeder er positivt, og kanskje spesielt i high-tech markeder hvor mote og trender er viktige faktorer.

Kilde: Shapiro Varian, Information Rules.

Ovenfor nevner vi ”open source” som et viktig satsningsområde. De mest innovative software-utviklerne tiltrekkes av den enorme åpenheten, og samt muligheten til å nå millioner av mennesker ved et tastetrykk eller to. Det har muligens gitt resultater og det kommet flere nye plugins for Facebook nå nylig. Idg.no beskriver 6 nye programmer som kan tilknyttes Facebook.

Marco Polo Wikimono My LinkedIn Profile Sticky Notes Iotum Free Conference Calls Blog RSS Feed Reader

Fig 6. De siste plugins for Facebook. Kilde: Idg.no

I tillegg er det flere andre områder som Facebook kan utvikle. Annonsering jobbes det med. ideer kan videreutvikles og det er mulighet for å slå teknologier sammen. Men uansett hva som måtte komme av nye muligheter må Facebook ta sikkerheten alvorlig. Skulle det bli et problem vil det ødelegge for veksten uansett hvor bra nye ideer er. Den selvforsterkende veksten vil avta ganske brått.

Innovative

Vi ha sett at det finnes en rekke områder som Facebook kan satse på. Først og fremst for å bli bedre enn konkurentene, det er eneste mulighet for fortsatt å være den ledende innen sosiale nettverk.

Det finnes bare en mulighet for å hindre andre aktører å vinne frem, og det er å være bedre enn dem.

Microsoft har kjøpt en liten andel av Facebook, noe som verdsetter hele selskapet til om lag 15 milliarder dollar.

Hva kan Microsofts motiv for dette kjøpet være, og hvilke betingelser tror du det er som følger denne avtalen? (Dette er ikke allminnelig kjent, så du må resonnere med utgangspunkt i din egen kunnskap, samt momenter du finner i lærebøker og andre aktuelle pensumsartikler.)

Ovenfor diskuterer vi noen punkter som Facebook bør foreta seg for å holde fremtidige konkurenter unna. Når vi ser at Microsoft har gått inn med betydelige ressurser for å få en bit av Facebook så er det vel ikke usannsynlig at de har noe av det samme I tankene. Altså å få, eller beholde sitt forsprang som en ledende dataleverandør. De er også avhengige av å ha følerere ute for hele tiden være oppdatert på sosiale trender og teknologisk utvikling på alle fronter. De satser bredt og det betyr også en betydelig satsning på aliansebygging og merkevarebygging. De får altså en liten bit av et voldsomt populært produkt og dermed muligheten også I denne sammenhengen, å skape assosiasjoner til noe som inbefatter suksess. Uansett, vi ser nok at det I tillegg til overnevnte også kan være andre grunner til at Microsoft er sulten på slike oppkjøp.

Facebook brukerne er mange, de har penger og kulturell kapital. Disse tingene gjør det interesant for annonsører å få tilgang til Facebook og da er Microsoft der allerede og kan dra økonomisk avkastning.

E-posten er for mange blitt et nødvendig onde, det florerer med reklamepost og spam. Mottakeren kjenner ingen av de som er avsendere og det hele blir betraktet som plagsomt. På Facebook kan du kommunisere og gi beskjeder uten å bli forstyrret av søppelpost. At Facebook er den nye eposten for mange av Facebook brukerne er en trend som Microsoft får direkte innpass i. De kan nå de samme brukerne uten å betraktet som plagsomme. At 60% av brukerne av Facebook er ikke-amerikanere gir også Microsoft tilgang til et globalt annonse marked til en pris som sannsynligvis er en brøkdel av ordinær annonsering.

Vi kan vel si at det handler om markedsposisjonering, markedskonvergens og allianse bygging.

Microsoft har en svært sterk posisjon I markedet, få om noen, har en så sterk posisjon, noe som bekreftes når markedsverdien til Facebook er satt til 15 miliarder dollar rett og slett fordi Microsoft sier det. Om Microsoft på et senere tidspunkt velger å kjøpe seg inn med flere andeler så er det ingen overraskelse.

Microsoft har nettopp pga av sin sterke posisjon også sterke konkurenter og motstandere. En av dem er Google.

Google var lenge med I budrunden I oppkjøpet av Facebook, dog handler det om 1,6% av Facebook men det er og har vært en kamp om posisjoner mellom de to.

Det virker som om denne budrunden har løpt litt løpsk I begges higen etter seier.

Facebook er sikkert svært fornøyd med det. Microsoft har altså klart å holde Google på litt avstand og det er jo et motiv I seg selv.

Tidligere har vi diskutert Facebooks suksess basert på bruken av Increasing Returns og nettverkseffekter. Microsoft er godt kjent med virkningene og ser nok en god mulighet til å være med på forsterke effektene og senere få økonomisk utbytte av.

Fortune Magazines sier dette om Microsoft og Increasing Returns.

“THE THEORY THAT MADE MICROSOFT IT'S CALLED "INCREASING RETURNS," AND IT'S ONE OF THE HOTTEST AND MOST IMPORTANT IDEAS IN ECONOMICS TODAY.”

Videre sier artikkelen:

“The most extreme examples of the way increasing returns works in the real world today appear in the computer software business, where establishing a big user base is the key to success. It's the reason that Microsoft wins virtually every market share battle it enters, even when its products aren't necessarily the best. Microsoft set a standard for personal computer operating systems that "locked in" and consequently gave it a huge advantage in selling its spreadsheet and word-processing software”.

At Microsoft vinner etthvert virtuelt market som det prøver seg på gjennom bruk av Increasing Returns sier litt om deres beviste strategi I forhold til oppkjøpet av Facebook.

Det handler om å vinne markedsandeler, bygge opp kundedatabaser og hindre egne konkurenter i å få innpass.

Minside.no er av mange betraktet som lite vellykket. Noen har sågar foreslått at vi kunne greie oss med en pluggin i Facebook i stedet. Drøft hvorvidt dette kunne være en aktuell løsning på bruken av tjenester som inngår i Minside. Vurder også om Facebook kan være egnet som ”sosial infrastruktur” i din egen virksomhet. (Siden dette er en gruppeoppgave, kan dere velge å bruke en ”illustrasjonsbedrift”.

For å svare på dette må en se på hva det er som er mislykket, eller i hvert fall påstås mislykket med minside.no.

Teknologirådet har gitt ut 2 rapporter om MinSide.

Den ene av rapportene står et ekspertpanel bak. Den andre rapporten er basert på opplysninger fra 3 utvalgte borgerpanel.

Begge rapportene konkluderer med at det er langt igjen til at minside.no er en suksess. Forskjellen ligger i at borgerpanelrapporten er optimistisk og har tro på konseptet, mens ekspertgruppen er langt mer skeptisk.

Rapporten fra ekspertgruppen tar opp en rekke forhold hvor de peker på hva som gjør at minside.no så langt ikke er en suksess.

Fra ekspertgruppen grunner skepsisen på at det er ingen økonomisk gulrot i å få folk til å benytte nettjenestene, det er ikke billigere for brukerene.

Folk som er vant til nettbruk vil forvente rask respons, mens en søknad vil bruke lang tid i baksystemet, offentlig saksbehandling tar lang tid. Her er det store utfordringer og mye saksbehandling som ikke er gjenstand for vurderinger, men gir ja eller nei ut fra regel- og lovverk kan trolig automatiseres.

De offentlige tjenestekontorene kan ikke legges ned, vi får to parallelle system som går samtidig. Det er altså ingen økonomisk gevinst for det offentlige som kan være en drivkraft til å reklamere for nettstedet.

Det er en stor gruppe nye nordmenn som ikke i tilstrekkelig grad behersker norsk språk. Disse vil ha vanskelig for å orientere seg på et norskspråklig nettsted og vil ha vanskelig for å skille nyanser i språket og risikerer dermed å gjøre feil og ikke få den tjenesten de ønsker.

Mange har ikke den kompetanse som kreves for å benytte nettbaserte tjenester. Spesielt gjelder dette en stor gruppe eldre som knapt har rørt en datamaskin.

Ekspertgruppen stiller også et stort spørsmål om datasikkerheten. Det er 2 forhold som diskuteres.

Det ene er sikkerheten rundt data som sendes, hvem har tilgang til disse og hvordan sikres at uvedkommende ikke får tilgang til disse. Er det nok å sikre de offentlige systemene eller må også sikkerheten på brukernes pc vurderes. Via et ”innbrudd” på en brukerpc kan brukernavn og passord stjeles og uvedkommende kan komme inn på minside.no og hente ut opplysninger.

Det andre forholdet er hvordan data i flere registre kan kobles og hvem som har tilgang til opplysningene. Slik det er nå er det ingen mulighet for en bruker å sjekke hvem som har hentet ut informasjon om seg selv.

Borgerpanelets rapport er langt mer optimistiske enn ekspertpanelet men stiller en rekke kritiske spørsmål.

Det meste går på sikkerhet og usikkerhet om hvordan personopplysninger kan brukes og misbrukes. Det er vilje til en viss risiko dersom en kan få bedre og mer effektive tjenester.

Sporbarhet etterlyses, det er ønskelig at hver enkelt kan se hvem som har hentet ut sensitive opplysninger om seg selv. Ved kredittvurderinger får vi beskjed når noen har tatt ut opplysninger. Et lignende system er etterspurt av borgerpanelet, det er også ønskelig at det bes om aktivt samtykke før sensitive opplysninger hentes ut.

Borgerpanelet ser ikke for seg at det offentlig kun skal kunne kontaktes over nett, det må alts opprettholde dagens system på siden med tilhørende kostnader. Det finnes mange som ikke kan eller vil ta i bruk informasjonsteknologi. Disse må sikres like gode offentlige tjenester som de som finnes via minside.no.

Det er frykt for at økt digitalisering i forvaltningen vil føre til nye skillelinjer mellom de som lett klarer å ta dette i bruk og de som ikke henger med. Professor Ivar Frønes beskriver fenomenet i sin bok Digitale Skiller.

Det er krav om enkelhet og mulighet for å gi tilbakemelding.

Det er et begrenset utvalg av statlig etater og kommuner som er med så langt, det savnes et bredere tilfang slik at det er et nettsted hvor en får kontakt og informasjon fra alle offentlige instanser

Mulighetene i minside.no ble tatt godt i mot, de fleste var positivt overrasket og ukjent med hvilke offentlige tjenester som finnes på nettet. Minside.no og mulighetene som finnes må gjøres kjent. Staten har ikke gjort et godt nok salgsarbeid.

HVA KUNNE SÅ VÆRT FORDELENE MED EN PLUGGIN I FACEBOOK?

Tar vi disse punkt for punkt kan vi se om det er noen fordeler.

Gjøre de offentlige digitale tjenestene kjente:

Kan Facebook bidra til at det offentlige når ut med hvilke tjenester som finnes på nettet? Kanskje i en liten grad blant de som er Facebookbrukere. Facebooks popularitet vil kunne hjelpe til å gjøre det kjent.

Rask respons, få fart på baksystemet.

Dette problemet vil vi ha uansett, ingen endring med Facebook. Når en bruker nettbaserte tjenester forventes rask responstid.

Språkbarierrer.

Også med hensyn til dette er det ingen endring. De som har vanskeligheter med et av de norske språk trenger en direkte kontakt med saksbehandlere som kan rettlede.

Nye skillelinjer – de med og uten datakompetanse.

Facebook vil ikke på noen måte bidra til å minske dette problemet.

Få samlet flere statlige etater og kommuner under minside.no

Dette kan sikkert gjøres minst like enkelt og billigere i en applikasjon under Facebook. Utviklingskostnadene blir mindre. Ulempen er at Facebook har svært mange applikasjoner og minside vil lett drukne i mengden.

Datasikkerhet.

Skepsisen til datasikkerheten er stor både blant ekspertene og i borgerpanelet.

Vil facebook bidra til å sikre at data ikke kommer på avveie og/eller kan misbrukes av andre?

Nei, og her er det største problemet med en slik løsning. Personvernet vil bli betydelig svekket, noen vil vel si utslettet. Som bruker av Facebook må en signere på at Facebook har rettigheter til å bruke opplysninger om deg. Hvem eier da opplysningene vi legger inn på nettet? Hans Donali Tilseth viste i sitt foredrag at det er stor fare for at vi mister kontroll over hvem som har tilgang til opplysningene. Mens de som står bak minside.no har lagt stor vekt på datasikkerheten slik at sensitive personopplysninger ikke kommer på avveie, vil denne sikkerheten bli borte i en applikasjon i Facebook

Kontrollmulighetene i moderne informasjonsteknologi er en alvorlig fare for rettssikkerheten sier førsteamanuensis Knut J. Ims ved handelshøyskolen i en artikkel i UIB-nytt. Det er lett å forestille seg flere muligheter å misbruke personopplysninger. F. eks kunne forsikringsbransjen være meget interessert i helseopplysninger. Tilsvarende vil mange kunne være interessert i opplysninger om enkeltpersoners økonomi. Da det ble besluttet å legge ut kildekoden for portaldelen på minside ble det stilt spørsmål om datasikkerheten kunne ivaretas.

Ut fra disse betraktninger er det svært lite å vinne ved å erstatte tjenestene i minside med en pluggin i facebook i stedet. Tvert imot vil det være en stor utfordring å håndtere datasikkerheten og sikre at personopplysninger ikke kommer på avveie.

FACEBOOK SOM ”SOSIAL INFRASTRUKTUR” I VÅR BEDRIFT?

Vi velger å ta utgangspunkt i en illustrasjonsbedrift, et konsulentfirma som utfører tjenester innenfor utvikling av regnskapssystemer.

Mye av arbeidet går på å utvikle programvaren slik at brukerne får enkle grensesnitt og kan skreddersy rapporter.

Bedriften er selvsagt underlagt taushetsplikt overfor opplysninger de får fra sine kunder.

Det er også viktig å beholde kompetanse og utviklet programvare innen bedriften som et konkurransefortrinn.

Med Facebook som sosial infrastruktur settes datasikkerheten på prøve. Hvordan kan bedriften sikre at opplysninger ikke brukes av andre. Det vil være naivt å tro at at ikke opplysninger kan bli misbrukt av andre.

Nasjonal sikkerhetsmyndighets sikkerhetskonferanse 2007 var dette ett hett tema, vi viser her til intervju med seniorkonsulent Roar Thon.

I den bedriften vi har valgt her vil sikkerhetshensyn gjøre facebook uegnet som sosial infrastruktur. Sidesystemer må bestå for å opprettholde sikkerheten.

Kunne bedriften hatt facebook eller annen tilsvarende programvare som sosilal infrastruktur innenfor brannmuren? En interessant tanke som er lansert flere ganger før bla blant politikere i Sveriges Riksdag.

Organisatoriske og strategiske forutsetninger og effekter av utviklingen mort web20 og bruk av åpne, sosiale nettsamfunn.

Web 20 er kommet for å bli, og i forbindelse med at ansatte og samarbeidspartnere blir vant til å bruke ny teknologi så bør bedriftene komme etter.

Utfordringen ligger i å ha en strategi om hvordan nettjenester kan benyttes for å bedre bedriftenes måte å arbeide på, intern og ekstern kommunikasjon.

Portaler og webløsninger er redskaper for å spre informasjon og å finn den informasjon vi trenger.

Etter hvert som det utvikles nye løsninger så har vi fått forbedrede grensesnitt. Utviklingen stopper ikke, og fremtiden vil sikkert bringe nye forbedringer.

Web 2.0 har kommet og vi har fått en rekke nye nettsteder som viser at brukergenerert innhold er mulig og eksempler som www.wikipedia.org og www.digg.com viser også at det kan ha høy kvalitet. Andre sosiale nettverk som www.myspace.com og www.facebook.com har bygget hele internettsamfunn i løpet av kort tid.

Ivar Frønes og Ragnhild Brusdal beskriver i boka ”På sporet av den nye tid” et fennomen de kaller Sosiale snøballeffekter og selvforsterkende sirkler. Det er når sosiale prosesser får tyngde at de drives fram av seg selv på samme måte som en snøball som har vokst nok til rulle av seg selv. De viser også til at man må se til de unge for å lete etter utviklingstrekk. Videre så viser de til at utviklingen drives av personer søker løsninger på sine utfordringer, og hvis mange har felles utfordringer så vil de velge felles løsninger som styrer utviklingen.

Disse drivkreftene styrker teorien om at web20 og åpne sosiale nettsamfunn er kommet for å bli og bedrifter må ha et bevisst forhold til bruken av disse.

HVA BETYR SÅ DETTE FOR BEDRIFTENE?

Organisatoriske skillelinjer.

Arne Krokan viser i ”Det sosiale og kommersielle internett” til at organisatoriske skillelinjer oppstår som en følge av hvordan organisasjoner håndterer de endringer de blir utsatt for. Dette beskriver godt bedriftenes utfordringer i møte med web20. Svært få bedrifter har en bevisst strategi for bruk web20 teknologi som et redskap for å koordinere egne ressurser. Vi får et skille mellom bedrifter som har et forhold til dette og en bevisst strategi, og på den andre siden de som ikke tar i bruk ny teknologi. Tilsvarende risikerer en skiller internt i bedrifter der det ikke er en bevisst strategi for å implementere nytt verktøy, noen grupperinger vil uansett se nytten og subkulturer oppstår. I kunnskapsbaserte bedrifter ser en også en maktforskyvning ved at det er medarbeidrenes kunnskap som er bedriftens viktigste ressurs. Denne eies ikke av bedriften, stikk motsatt av en klassisk industribedrift. For bedriftene betyr dette at en må tenke strategisk for å rekruttere riktig kunnskap og ikke minst ha en strategi for å beholde denne. Vi ser i dag at ingeniører og arkitekter i økende grad ikke har et livslangt forhold til en arbeidsgiver, men er i vandring mellom offentlige etater og private konsulentfirma.

Organisasjonskultur.

Andrew Mcfee`s definisjon som omhandler bruken av sosial programvare i bedrifter og Daniel J Solove`s beskrivelser av hvordan vi som mennesker endrer adferd som følge av ny teknologi er viktige.

Mcfee ser mange fordeler mens Solove ser en del ulemper og trekker sågar inn paraleller til George Orwell`s bok: 1984 og det er jo en litt skummel utvikling.

Er vi bedrifter og organisasjoner klare for web2.0?

Det er vel nærmest umulig å gi et konkret svar på det. Det er mange hensyn å ta for at det skal bli vellykket. Blant annet må en ta hensyn til bedrifters organisasjonskultur, nettopp fordi vi snakker om to ulike perspektiv. De teknologiske og menneskelige.

Henning Bang tar et lite historisk tilbakeblikk på begrepet organisasjonskultur og ulike definisjoner av det. ”Henning Bang, Organisasjonskultur 1999”

Han beskriver en endring og utvikling av begrepet og er kommet frem til en definisjon som er interesant i denne sammenhengen.

”Organisasjonskultur er de sett av felles delte normer og verdier og virkelighetsoppfatninger som er utvikler seg i en oranisasjon når medlemmene sammhandler med hverandre og omgivelsene.”

Vi ser at det er flere viktige ”ikke teknologiske” begreper som berøres her.

Han snakker om normer og verdier som noe av det viktigste.

Hva betyr så dette i forhold til web 2.0? Arne Krokan tar i sin introduksjon av faget Teknologi, verdiskapning og samfunnsendring opp et punkt som omhandler det faktum at mennesker endres, og at teknologien medfører en endring i forbrukeratferd, endring av arbeidsprosesser, økt risiko og vi skaper nye typer nettverk. Dette gjelder i høy grad også organisasjoner og bruken av web 2.0 og åpne sosiale nettverk.

I forholdet til Henning Bang`s definisjon er det nærmest påkrevd å se på normenes betydning i bedrifter.Normene har flere funksjoner i en organisasjon og Kaufmann beskriver seks stykker som er vikige i så måte.

(Kaufmann & Kaufmann Psykologi i Organisasjon og Ledelse, 1998 2.utgave)

1) Normene reduserer usikkerhet og gir anvisning for hva som er riktig og gal adferd.

- Bidrar til å gi rammer for sanskjoner.

- Gir identitetsfølelse.

- Gir stabilitet i gruppen.

Vi ser at ved å innføre web 2.0 og åpne sosiale nettverk så utfordres normenes funksjon og en bedrift vil uten tvil bli satt på oranisasjonskulturelle prøver som så langt har vært forholdsvis ukjent.

Kanskje må bedrifter på en bedre måte etablere og utvikle normene til å bli funksjonsdyktige i henhold til disse punktene og i samsvar med organisasjonenes verdier og mål – før en innfører ny teknologi som web2.0.

På den annen side er det vel ikke tvil om at all ny teknologi som er innført de siste årene har vært med på å forberede bedrifter på å endre seg raskere i forhold til teknologisk utvikling.

HVA BØR BEDRIFTENE GJØRE?

Web20 teknologi og sosiale nettverk vil medføre endringer i organisasjonene.

Det er liten erfaring så lang med bruk og det er derfor lite støtte å finne i litteratur.

Jacobsen og Thorsvik skriver i boken: Hvordan organisasjoner fungerer at organisasjonene må finne den endringsstrategi som er mest hensiktsmessig for seg og den situasjonen som skaper behov for endring. Det er viktig å foreta analysen av organisasjonen samtidig som en tar de strategiske valg.

For å lykkes med implementering av web20 er det viktig at bedriftens ledelse forstår hva som er under utvikling. Det er ikke alltid tilfelle, som Arne Krokan viser til i det sosiale og kommersielle internett så står vi nå over for en utvikling der de eldre lærer av de yngre.

For å få en vellykket overgang til web20 må det utvikles en endringsvilje i organisasjonene. Dette må implementeres som en del bedriftens langsiktige mål og strategier. Dette er det viktig å bruke tid på og få med hele organisasjonen og ta ting i riktig rekkefølge. Vellykket endringsledelse ved overgangen til web 2.0 og sosiale nettverk er helt avgjørende, og innebærer ikke minst å stimulere de ansatte til å bli med på overgangen og utvikle en felles entusiasme i organisasjonen. Det blir også en forutsetning at det skapes en vilje blant de ansatte til å endre arbeidsmetoder og rutiner med innføringen av de nye digitale verktøyene. Undervurderes dette risikerer en at overgangen mot web20 mislykkes og at det oppstår flere kulturer og arbeidsformer internt i bedriften

Web20 og sosiale nettverk vil medføre at informasjonsflyten er mer åpen og ikke lengre går bare vertikalt men via nye brukerstyrte portaler kommuniserer en nå alle veier. Dette medfører at hierarkiet brytes ned.

Sikkerhetsaspektet.

Flere bedrifter har sett sikkerhetsrisikoen ved åpne sosiale nettsamfunn som facebook, og det er også en bekymring for at my av arbeidstiden går med til ikke jobbrelaterte aktiviteter på internett. Vi har derfor sett eksempler på at arbeidsgiveren har forbudt bruk av facebook. En artikkel fra adresseavisen: Lindorrf nekter ansatte å bruke Facebook i arbeidstiden

Også Siemens og Skanska har satt begrensninger på bruken. Bekymringene for ledere og IT-ansvarlige må tas på alvor og det må tas hensyn til dette ved implementering av nye løsninger og også ved utviklingen av nye løsninger. Mye av de nye verktøyene har vært tilgjengelig i flere år, det var først med facebooks enorme popularitet at det ble en diskusjon om bruk innen bedrifter.

Andre har en helt motsatt vinkling og mener at skal bedrifter lykkes så må en åpne for sosiale nettverk og web20 teknologi. Gartneranalytiker Niklos Drakos mener at vi må slakke på sikkerhetskravene.

Nytten av samhandlingen består i et stort antall mennesker arbeider på en effektiv måte, på en måte som utviklingen av nettleksikonet Wikipedia, eller med åpen kildekode som nettsamfunnet Facebook. Bedriftene kan høste store verdier når de tar samarbeidsmodellene fra web20 i bruk i en næringsrettet setting.

Til syvende og sist er ikk et vellykket resultat begrenset av mulighetene i sosiale nettverk, men av bedriftenes evne til å omstille seg mener Jeff Mann forskningsdirektør i Gartner.

Som et eksempel på sikkerhetsstrategi tar vi med et eksempel fra FMC som er et internasjonalt firma. Sikkerhetspolicyen setter sterke begrensninger for web20.

Dette er utdrag fra en e-post sendt til samtlige ansatte:

"Disse policyene sier at bedriftens IT systemer kun skal benyttes til arbeidsrelaterte forhold. Begrenset privat bruk av systemet er tillatt så lenge dette ikke bryter med bedriftens retningslinjer, sikkerhetspolicyer eller opphavsrettigheter.

I en nylig utført sjekk har vi funnet flere eksempler på at disse reglene brytes, så jeg ønsker å gjenta IT policyen for noen av disse sakene.

MP3 eller filmer skal ikke lagres på våre systemer Siden alle våre systemer er koblet til nettverket blir dette definert som musikk- og filmdeling, noe som er brudd på opphavsrettighetene.

Internet Explorer er den eneste nettleseren som støttes Det er flere eksempler på at ansatte har installert andre nettlesere (eller kjører andre nettlesere fra USB minne) med Firefox som en stor favoritt. Disse nettleserne kan bryte sikkerheten i systemene våre siden de ikke er med i vårt sentraliserte oppdateringssystem. Bare godkjent programvare fra softwareportalen skal installeres og kjøres på FMCTI utstyr. Våre sikkerhetssystemer kan detektere all misbruk.

Å omgå vår internettsikkerhet er ikke tillatt

Det finnes mange veiledninger på internett for å omgå bedrifters sikkerhetspolicyer og mange ansatte har forsøkt å gjøre dette. Våre systemer detekterer slik aktivitet og informerer oss om dette. Å forbigå sikkerhetsinnstillingene våre kan føre til virusangrep som har skapt alvorlige problemer for oss tidligere. De som gjør dette i fremtiden vil få kontoen sin deaktivert og det blir rapportert til HR"

Det er en rekke organisatoriske organisatoriske og strategiske forutsetninger og effekter av utviklingen mot web20 og bruken av åpne sosiale nettsamfunn. Veldig mye er knyttet mot bedriftenes organisasjonskultur, verdier og normer. For å lykkes er det viktig at det implementeres i bedriftens langsiktige strategiske arbeid og i den medfølgende endringsledelsen. I tillegg kommer sikkerhetsaspektet, noen er svært forsiktige og risikerer av den grunn å komme sent på banen, mens andre kanskje ta steget uten at datasikkerheten har vært tatt nok på alvor ved implementering av nytt verktøy.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

REFERANSER

Andrew P. MacAfee: ”Enterprise 2.0: The Dawn of Collaboratorian
Danile J Solove; “The digital person: Technology And Privacy In The Information Age”
Henning Bang: “Organisasjonskultur.1999 3. utg.”
Kaufmann og Kaufmann: Psykologi I organisasjon og ledelse. 1998 2. utgave.”
Ivar Frønes og Ragnhild Brusdal:”På sporet av den nye tid”
Arne Krokan: ” Det sosial og kommersielle internett.”
Ivar Frønes: ”Digitale skiller”
Teknologirådet: ”Offentlige tjenester på Internett” rapport 3 - 2006
Teknologirådet” Ting vil bli enklere og ta kortere tid” rapport 2 – 2006
Carl Shapiro And Hal R. Varian: "Information Rules."